Sårbare og sentrale – er norske kommuner rustet for en digitalt urolig tid?

Kommunen – mer enn én sektor

En norsk kommune er ikke én virksomhet, men mange. Den er helseforetak, barnevernstjeneste, skoleeier, vannverk og sosialkontor på samme tid. Kommunens IT-systemer håndterer alt fra medisinske journaler og barnevernssaker til pumpestyring i vannverk og vitnemålsutskrifter. Dette betyr også at informasjonsverdiene kommunen forvalter er blant de mest sensitive i samfunnet – og konsekvensene av feil, lekkasjer eller angrep kan være svært alvorlige.

Den avgjørende treenighet

For å sikre disse verdiene trenger kommunene tre ting: Personell, Penger og Papirer – altså kompetente folk, økonomiske ressurser og god informasjonsforvaltning. Men mange kommuner mangler en eller flere av disse.

• Personell: Det er stor mangel på IKT-sikkerhetskompetanse i kommune-Norge. Mange steder er sikkerhetsansvaret tillagt én person med mange hatter – ofte uten spesialisert opplæring.
• Penger: Informasjonssikkerhet og personvern prioriteres ofte lavt i budsjettene, spesielt i økonomisk pressede kommuner. Det er vanskelig å forsvare investeringer i det som "ikke har skjedd ennå".
• Papirer (informasjon): Uten oversikt over hvilke data som finnes, hvor de lagres, hvem som har tilgang og hvordan de behandles, er det umulig å etterleve kravene i GDPR og sikkerhetsloven. Mange kommuner mangler oppdaterte risikovurderinger og systematisk internkontroll.

Kritisk infrastruktur – og kritisk underfinansiert

Samtidig digitaliseres stadig flere tjenester – inkludert drikkevannsforsyning og avløpssystemer. Disse er nå i økende grad styrt via nettverkstilkoblet teknologi, ofte uten tilstrekkelig segmentering eller sikring. Dette gjør dem sårbare for cyberangrep – som i verste fall kan få konsekvenser for folkehelsen.

Et skjerpet trusselbilde i 2025

I mai 2025 er det internasjonale trusselbildet preget av geopolitiske konflikter, hybride angrep og statsstøttet digital spionasje. Norske kommuner kan være indirekte mål i slike konflikter – enten som svakeste ledd i nasjonal infrastruktur, eller som verktøy for destabilisering gjennom tillitsbrudd.

Nasjonale sikkerhetsmyndigheter har advart om økt risiko for digitale angrep mot kommunesektoren, spesielt på grunn av manglende beredskap og lav motstandskraft. Samtidig er forventningene høye. Kommunene skal følge lovverket, sikre personvernet og beskytte innbyggernes data – uansett størrelse eller budsjett.

Veien videre – behov for samhandling og styrking

For å løse disse utfordringene må kommunesektoren tenke helhetlig og langsiktig. Løsningene handler ikke bare om teknologi, men om ledelse og prioritering.

• Politisk og administrativ forankring: Informasjonssikkerhet må bli en del av overordnet styring – ikke bare et IT-prosjekt.
• Langsiktig finansiering: Det må investeres i sikkerhet på lik linje med annen samfunnskritisk infrastruktur.
• Eierskap til informasjon: Kommunene må ha kontroll over sine egne data og stille strengere krav til leverandører og databehandlere.

Norske kommuner er limet i velferdsstaten – men i 2025 er de også sårbare noder i en global digital virkelighet. Skal kommunene lykkes med å ivareta personvernet og beskytte borgernes livsnødvendige tjenester, må de få – og bruke – de riktige ressursene. Dette er ikke luksus. Det er en nødvendighet for kommunal- og nasjonal beredskap.

I Diri møter vi mange kommuner med utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. Derfor deltar vi på KiNS-konferansen 2025 – for å være en del av samtalen, ikke bare som teknologileverandør, men som en partner i det langsiktige arbeidet med å beskytte folks data, tillit og rettigheter.

Vi håper å treffe deg der!

‍

‍